13. august 2026 bekreftet DNB at storbanken avvikler de faste hjemmekontordagene fra oktober. Dagens ordning har stått uendret siden pandemien: tre dager på kontoret, med mulighet for to dager hjemmekontor i uken. Fra oktober blir dette en avtale man gjør med lederen sin, ikke en fast rettighet.
Én uke senere fortalte Nordeas HR-direktør Hanne Hambo Eiken at banken vurderer det samme. «Vi er i en prosess hvor vi vurderer å legge enda større vekt på kontortilstedeværelse fremover,» sa hun til E24, og la til at «vi tror på verdien av å være sammen». Nordea har i dag akkurat den samme ordningen DNB nå avvikler.
Vi i Spacefinder driver med å matche leietakere og gårdeiere til kontorlokaler i Oslo, og vi legger ikke skjul på at vi mener kontoret har en verdi hjemmekontor ikke helt kan erstatte. Men den enkleste versjonen av debatten, at kontor er bra og hjemmekontor er dårlig for produktiviteten, holder ikke opp mot det forskningen faktisk viser. Her er hva som egentlig skjer, og hva vi tror det betyr for deg som leier eller leier ut kontorlokaler.
Ikke bare DNB
DNB og Nordea er de to mest omtalte eksemplene, men de er langt fra alene. En medlemsundersøkelse fra NHO i juli 2026, med svar fra nesten 900 ledere som har ansatte med mulighet for hjemmekontor, viser at 41 prosent nå ønsker mindre hjemmekontor i sin virksomhet. For to år siden svarte bare 18 prosent det samme. Arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO understreker samtidig at det ikke finnes en universalløsning: «Det finnes ikke ett svar som passer alle,» sier hun, og peker på at gode ordninger må utvikles gjennom dialog med de ansatte.
I finansnæringen spesielt har bruken av hjemmekontor faktisk vært stabil, ikke økende, i flere år. Finans Norges egen undersøkelse fra januar 2026 viste at 81 prosent av virksomhetene lar ansatte jobbe hjemmefra to dager i uken, og at ingen tillater mer enn tre. Nesten en tredjedel av virksomhetene har strammet inn siden 2022, som regel med henvisning til samarbeid, kultur og kreativitet, ikke til produktivitet.
Ikke alle går samme vei. Storebrand har valgt å beholde fleksibiliteten, og HR-direktør Tove Selnes har advart mot det hun kaller «foreldre-barn-retorikk» i debatten. Bildet er altså ikke at hele arbeidslivet snur på en gang, men at flere store, kulturbærende virksomheter nå velger å stramme inn samtidig, og det er det som gjør denne høsten annerledes enn de foregående.
Hva forskningen faktisk sier
Det mest oversette poenget i debatten er at forskningen ikke gir dekning for et generelt krav om full kontortid. Den mest siterte studien er Nick Blooms randomiserte forsøk fra Stanford, publisert i Nature i 2024, der 1 600 ansatte hos et kinesisk reiseselskap ble fordelt tilfeldig mellom hjemmekontor og full kontortid. Konklusjonen var at to dager hjemmekontor i uken ikke påvirket prestasjonsvurderinger over to år, samtidig som frivillig turnover falt med en tredjedel. Bloom selv har oppsummert funnene som «a win-win-win for employee productivity, performance, and retention».
Norske forskere trekker i samme retning. Anniken Grønstad, førsteamanuensis i organisasjonspsykologi og ledelse ved Oslo Nye Høyskole, sier til forskning.no at forskningen etter hennes vurdering «ikke gir grunnlag for en generell konklusjon» om at alle bør tilbake til kontoret fem dager i uken, og peker på at mange av lederargumentene om kultur og samhold er empiriske påstander som bør kunne underbygges. Lorena Trevino ved STAMI, som har studert nesten 25 000 kontoransatte i offentlig sektor, finner at fleksibel og selvvalgt hjemmekontorbruk er forbundet med lavere risiko for psykiske plager, men også mer konflikt mellom jobb og hjem. Hennes poeng er at spørsmålet handler mindre om fysisk tilstedeværelse og mer om hvordan arbeidsdagen faktisk er organisert.
Det argumentet som derimot har god forskningsmessig støtte, er ikke om produktivitet, men om nettverk og læring. En mye sitert studie av over 61 000 Microsoft-ansatte, publisert i Nature Human Behaviour i 2021, fant at overgangen til hjemmekontor gjorde de interne fagmiljøene mindre sammenkoblet og mer silopreget, med mindre samarbeid på tvers av grupper. Det er nettopp dette argumentet DNB og Nordea selv bruker: ikke at ansatte jobber dårligere hjemmefra, men at uformell kunnskapsdeling, opplæring av nyansatte og det å fange opp en kollega som har det tøft, skjer lettere når man faktisk møtes.
Ikke alle er enige
Fagbevegelsen er ikke overbevist om at innstrammingen er riktig medisin. Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg kaller det «et risikabelt spill», og viser til en undersøkelse der to av tre ville vurdert en stilling som mer attraktiv med hjemmekontor. Hun mistenker at det egentlig handler om noe annet enn kultur: «Man tror at folk ikke jobber hvis man ikke ser på dem,» sier hun.
I DNB har det interne engasjementet vært stort. Morten Bakkelund, tillitsvalgt i Fagforbundet, mener fagforeningenes innspill i for liten grad ble hørt, og understreker at man var enige i å stramme inn der ordningen ble misbrukt, men at det er stor avstand fra dagens ordning til at hjemmekontor nærmest forsvinner: «Det blir feil om alle skal straffes,» sier han. En Oslomet-forsker peker samtidig på at Norge har en sterkere tillitsbasert ledelseskultur enn for eksempel USA, der ledere som Jamie Dimon i JP Morgan har innført fem dagers kontorplikt uten å legge skjul på at det er et pålegg, ikke en invitasjon. I Norge er den typen retorikk foreløpig mindre legitim, og det er nok en av grunnene til at både DNB og Nordea er tydelige på at hjemmekontor fortsatt skal være mulig etter avtale.
Hva det betyr for kontormarkedet i Oslo
For oss som jobber med kontorlokaler til daglig, er det fristende å lese DNB-saken som et vendepunkt for arealbehovet i Oslo. Realiteten er mer nyansert. Kontorledigheten i Oslo-området lå på rundt 7,6 % ved inngangen til 2026, ifølge DNB Næringsmegling, og den økningen skyldes i hovedsak svak sysselsettingsvekst og betydelig nybygg de siste årene, ikke hjemmekontor. Analysesjef Robert Nystad i UNION har likevel omtalt DNBs beslutning som «beleilig for kontorleiemarkedet», og mener signaleffekten til andre bedrifter kan bli større enn selve arealeffekten.
Det som derimot ser ut til å skje, er en forsterket «flukt til kvalitet». Når ledelsen bruker kontoret aktivt som verktøy for å bygge kultur og få folk tilbake, blir det viktigere at kontoret faktisk er et sted man har lyst til å oppsøke: sentral beliggenhet, god kollektivtilgang, nok møterom for de teamsamtalene som nå skal tas ansikt til ansikt i stedet for på skjerm. Undersøkelser fra DNB Næringsmegling viser at rundt 8 av 10 bedrifter forventer at arealbehovet per ansatt vil holde seg eller øke fremover, fordi behovet for stillerom og møterom «spiser opp» det man i teorien skulle spart på færre faste pulter. Det er ikke lenger et spørsmål om man skal ha kontor, men om kontoret er innrettet for den typen tilstedeværelse ledelsen nå etterspør.
Vår vurdering
Vi tror ikke svaret er å kopiere DNBs modell inn i alle bransjer og alle bedriftsstørrelser. Men vi tror DNB har rett i én ting: kontoret er ikke en salderingspost. Det er der kultur, opplæring og de vanskelige samtalene faktisk skjer, og det argumentet holder bedre enn påstander om produktivitet noensinne har gjort.
Er du en av de mange bedriftene som nå revurderer hjemmekontorpolicyen, er spørsmålet du egentlig bør stille deg ikke «hvor mange dager», men «er kontoret vårt innrettet for det vi faktisk vil bruke det til». Har du nok møterom og for mange faste pulter som sjelden er i bruk? Ligger kontoret et sted folk har lyst til å reise til? Det er nøyaktig dette vi hjelper leietakere med hver dag, og en god start er alltid en behovsanalyse der vi kartlegger hva bedriften faktisk trenger, ikke bare hvor mange kvadratmeter. Vil du samtidig se hva et oppgradert kontor faktisk vil kunne koste, kan du teste kontorkalkulatoren vår. Og om du er klar for å se hva som finnes i markedet nå, ligger alle ledige kontorlokaler i Oslo samlet på ett sted.
Vi har også skrevet om hvordan enkelte gårdeiere i Oslo har tatt konsekvensen av dette enda lenger, og bygget egne kontorfellesskap i stedet for å leie ut til andre operatører. Les mer om den trenden her.
Kilder: E24, DNB, Nordea, NHO, Finans Norge, Akademikerne, Fagforbundet, SSB, STAMI, forskning.no, DNB Næringsmegling, UNION, Nature (Stanford University), Nature Human Behaviour, samt Spacefinders egne observasjoner fra markedet.
