For et kreativt byrå er lokalet en del av uttrykket. Særpreg, åpenhet og riktig nabolag veier tungt. Her er hva du bør se etter, og hvor.
Vi ser jevnlig at kreative byråer som tar kontakt med oss, vurderer lokaler på en helt annen måte enn de fleste andre leietakere. Der en typisk bedrift først og fremst ser etter et funksjonelt kontor til riktig pris, ser et reklamebyrå, designstudio eller kommunikasjonsbyrå ofte etter et rom de kan gjøre til sitt eget. Lokalet skal si noe om hvem de er, helst før noen har rukket å si et ord.
Det gjør vurderingene annerledes enn for eksempel kontorer for tech-startups, der vekst, skalerbarhet og fleksibel kapasitet gjerne veier tyngst. For et kreativt byrå er selve karakteren i bygget en del av regnestykket. Her går vi gjennom hva som kjennetegner et godt kontor for kreativt byrå, og hvilke deler av Oslo som treffer miljøet best.
1. Kontoret som en del av merkevaren
For et kreativt byrå er kontoret sjelden bare en arbeidsplass. Det er også et sted klienter og potensielle ansatte danner seg et inntrykk av byrået før prosjektet eller intervjuet i det hele tatt har startet. Et lokale med tydelig karakter, enten det er høyt under taket, synlig murstein eller rå betong, blir en forlengelse av det visuelle uttrykket byrået selv jobber med til daglig.
Dette er en vesentlig grunn til at kreative byråer ofte prioriterer annerledes enn mer konservative leietakere. Mens et advokatfirma gjerne vil signalisere tyngde og diskresjon, vil et byrå heller signalisere kreativitet og annerledeshet. Et pent, men anonymt kontorbygg i et forretningsstrøk gjør sjelden samme jobb som et lokale med egen identitet.
2. Åpent landskap, med rom for konsentrasjon
De fleste kreative byråer ønsker åpne løsninger som støtter opp under samarbeid og rask idémyldring gjennom arbeidsdagen. Samtidig krever kreativt arbeid ofte lange perioder med konsentrasjon, gjerne hos den samme personen samme dag som vedkommende også skal delta i en idédugnad eller et klientmøte. Det gjør at et rent åpent landskap sjelden er nok alene.
De beste løsningene vi ser kombinerer en åpen sone for daglig arbeid og samarbeid med mindre rom for stillearbeid og telefonmøter, i tillegg til mer fleksible soner med møbler som lett kan flyttes om. Høyt under taket og gode lysforhold går igjen som ønsker fra denne leietakergruppen, og henger sammen med noe så konkret som arbeidsmiljø. For et byrå der de ansatte sitter foran skjerm store deler av dagen, er dagslys og takhøyde mer enn et estetisk poeng.
3. Studio, showroom og klientmottak
Mange kreative byråer trenger noe mer enn kontorplasser og møterom. Et byrå som jobber med produksjon, foto eller video har ofte behov for et studio i tilknytning til kontoret. Et designbyrå eller et byrå med tunge klientrelasjoner ønsker gjerne et showroom eller en presentasjonssone der arbeidet kan vises frem på en måte som understreker kvaliteten i det de leverer.
Det er også her de gamle industribyggene ofte har et fortrinn. Høye takhøyder og fleksible grunnplan gjør det enklere å sette av plass til studio eller showroom uten at det går på bekostning av arbeidsplassene. Vi ser flere eksempler på lokaler i Oslo som er utformet nettopp for dette, med en kombinasjon av arbeidsplasser, møterom og en sone som fungerer som både verksted og utstillingsvindu mot kundene. For byråer som vurderer studio showroom leie spesifikt, er dette gjerne det første kriteriet som snevrer inn utvalget av aktuelle bygg.
4. Røffe lokaler krever akustisk planlegging
Det er verdt å være ærlig om en side ved dette som ofte overrasker leietakere: de samme kvalitetene som gjør et lokale attraktivt, høyt under taket, harde flater, åpne planløsninger, gjør det også akustisk krevende. Lyd forplanter seg lett i rom med lite tekstiler og mye betong, murstein og glass. Det som ser fantastisk ut på befaring, kan vise seg å bli et støyfylt arbeidsmiljø i praksis dersom det ikke tas høyde for akustikk i innredningen.
Dette bør derfor inn i planleggingen fra start, ikke behandles som en etterpåklokskap. Akustikkbafler, tekstiler og en bevisst soneinndeling mellom stille og støyende områder løser mesteparten av problemet, men det koster både tid og penger å gjøre riktig. Det samme gjelder teknisk infrastruktur: byråer med tung bruk av skjermer, AV-utstyr og servere bør sjekke at bygget faktisk har kapasitet til dette, særlig i eldre industribygg som opprinnelig ikke var tegnet for moderne teknisk drift.
5. Grünerløkka, Vulkan og Tøyen: det kreative beltet langs Akerselva
Skal man peke på ett belte i Oslo der kreative byråer historisk har samlet seg, er det strekket langs Akerselva fra Grünerløkka via Vulkan og ned mot Tøyen. Fellesnevneren er tidligere industribygg som har fått nytt liv som kontor, kombinert med et bymiljø som selv oppleves kreativt og uformelt.
Grünerløkka er utgangspunktet. Bydelen var en gang et av Oslos viktigste industriområder, og flere av de gamle fabrikkbyggene langs elven er i dag omgjort til kontorer. Et godt eksempel er Mills sitt hovedkontor i Sofienberggata, der det tidligere fabrikkbygget er transformert til et åpent kontorbygg med matfaglig senter, uten at man har mistet det industrielle preget. Reklamebyråer og andre kreative virksomheter har lenge vist interesse for nettopp denne typen lokaler fremfor nyere kontorbygg, rett og slett fordi de tilbyr noe et nybygg sjelden gjør: store vinduer, rå overflater og en egen atmosfære. Leienivået på Grünerløkka ligger normalt under sentrumsstrøk som Vika og Tjuvholmen, noe som gjør at man ofte får mer særpreg per kvadratmeter enn i CBD.
Et par hundre meter unna ligger Vulkan, der det gamle jernstøperiet er transformert til det som gjerne omtales som en liten by i byen. Her ligger Mathallen, Dansens Hus og flere kulturinstitusjoner vegg i vegg med kontorer, deriblant det moderne og miljøvennlige Bellonahuset. Vulkan har en mer polert og gjennomarbeidet karakter enn resten av Løkka, og passer godt for byråer som ønsker nærhet til et kreativt og kulturelt miljø, men i nyere og mer teknisk oppdaterte bygg.
Lenger sør, mot Tøyen, finner man en av de tydeligste eksemplene på hvordan et gammelt industribygg kan bli et kontor for kreative byråer i Oslo. I den tidligere trikotasjefabrikken i Kjølberggata, i dag kjent som Factory Tøyen, har flere designbyråer og kreative virksomheter etablert seg i lokaler som fortsatt bærer preg av fabrikkhistorien. Tøyen har vært gjennom en lengre periode med områdeløft fra Oslo kommune, og fremstår i dag som et rimeligere og noe rufsete alternativ til Grünerløkka, med et potensial mange kreative byråer ser verdien av tidlig.
Sammen utgjør disse tre stedene det man kan kalle et kreativt kontor Grünerløkka og Akerselva-belte, der historie, arkitektur og et levende bymiljø trekker i samme retning.
6. Leienivå og fleksibilitet
Prisbildet varierer betydelig innenfor dette beltet, og også mellom rå industrilokaler og mer oppgraderte bygg i samme område. Som en tommelfingerregel ligger leienivået på Grünerløkka og i tilstøtende strøk merkbart under det man betaler i sentrum og på Vestkanten, mens standarden på selve bygget, og hvor mye som er investert i oppgradering, ofte har mer å si for prisen enn selve beliggenheten.
For et byrå som vokser eller krymper i takt med prosjektmengden, er det også verdt å vurdere fleksible leieavtaler eller kontorfellesskap som gjør det enklere å justere arealbehovet underveis. Et byrå i sterk vekst har andre behov enn en etablert virksomhet med stabil bemanning, og dette bør reflekteres i lengden og fleksibiliteten på kontrakten, ikke bare i kvadratmeterprisen.
Hvor sitter de kreative byråene i Oslo i dag?
Det er verdt å nyansere bildet noe. Ikke alle etablerte byråer sitter i gamle industribygg langs Akerselva. Flere av de største reklamebyråene i Oslo holder i dag til i sentrum, i mer tradisjonelle kontorbygg i Kvadraturen. For disse byråene har nærhet til kunder, samarbeidspartnere og et sentralt adressepunkt trumfet ønsket om et industrielt særpreg.
Samtidig er Akerselva-beltet fortsatt der man finner den tetteste konsentrasjonen av byråer, studioer og designvirksomheter som aktivt har valgt lokalet for karakterens skyld. Skal man peke på ett sted der kontoret virkelig fungerer som en del av merkevaren, er det fortsatt her man finner flest eksempler.
Et par praktiske råd til slutt
Start med å bli tydelig på hva byrået faktisk trenger av spesialrom, som studio, showroom eller produksjonsareal, før dere begynner å se på konkrete lokaler. Det snevrer inn søket betraktelig og hindrer at dere blir forelsket i et bygg som ikke faktisk dekker behovet.
Ta gjerne med noen fra teamet på befaring, ikke bare den som forhandler leiekontrakten. Et lokale som ser riktig ut på bilder, kan oppleves helt annerledes i praksis, og de som skal jobbe der daglig har ofte et bedre blikk for om planløsningen faktisk fungerer.
Vi i Spacefinder bistår kreative byråer med å kartlegge behov og finne frem til lokaler som matcher både funksjon og uttrykk, i Oslos kreative strøk og ellers i byen. Tjenesten er alltid gratis for leietaker. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende behovsanalyse.
Kilder: Store norske leksikon, LPO arkitekter, Aspelin Ramm, MAD arkitekter, Arkitektur skaper verdi (Mat- og merkevarehuset), Oslo kommune, Spacefinder interne data
